Plastrørindustrien tar klima-utfordringene

Garsjø Wavin 002
Bildet: Plastrørsindustrien har gode løsninger innen overvann, drikkevann, avløp og kabelvern mener styrelederen i Nordisk Plastrørgruppe, Norge og administrerende direktør i Norsk Wavin, Tor Martin Garsjø. Han lover at bransjen vil bruke ressurser på forskning og utvikling for å ta nye steg for å møte framtidas utfordringer. Foto: Odd Borgestrand

- Odd Borgestrand

-Løsninger som våre medlemsbedrifter fronter må ta utgangspunkt i en framtid som vil by på nye og store utfordringer. Den siste tida har gitt oss påminnelser om vår sårbarhet ved et røffere klima med mer og konsentrert nedbør. 

Det sier styrelederen i Nordisk Plastrørgruppe, Norge og administrerende direktør i Norsk Wavin, Tor Martin Garsjø. Garsjø kom til Norsk Wavin for seks år siden og leder i dag en bedrift med 110 medarbeidere og omsetter i år for om lag 500 millioner kroner. Norsk Wavin er markedsleder innen plastrørsystemer for overvannshåndtering, kabelvern og innomhus avløp, og har derfor en naturlig og sentral plass i NPG Norge. Wavins produksjon foregår ved egen fabrikk i Aurskog-Høland kommune, som i tillegg også er selskapets logistikksenter.
Det Europeiske Wavin konsernet utgjør sammen med søsterselskapene Amanco i Sør-Amerika og Dura-Line i Nord-Amerika, verdens største produsent av rør- og rørdeler i plast og inngår i Mexichem Gruppen.

Større dimensjoner
Han ser en klar tendens til større dimensjoner av rørløsninger samtidig som et rør ikke bare er et rør. Utviklingen har gått inn i nye områder, og et av disse er fordrøyningsteknologi. 
-Utviklingen skjer ikke i et vakuum, men forutsetter nær kontakt mellom produsenter, rådgivere, brukere og byggherre for å sike presise signaler til utvikling av nye produkter og løsninger. Konkurranse er med på å gjøre oss bedre og produktenes forventede levetid gir ikke mulighet for noen snarveier, understreker Garsjø.

Han overtok ledervervet i Nordisk Plastrørgruppe, Norge i fjor og har dermed påtatt seg oppgaven med å lede en forening som utgjøres av Amiantit Norway AS, Borealis AS, Hallingplast AS, Helgeland Plast AS, Industriplast AS, Inovyn Norge AS, Pipelife Norge AS, Uponor Infra AS og Norsk Wavin AS.

NPG Norge representerer plastrørindustrien overfor norske myndigheter og organisasjoner og har som formål å øke forståelsen for fordelene ved å bruke plastrør i ulike sammenhenger.
-Vi mener vi er en viktig aktør for å få norsk infrastruktur opp på det nivået som kreves, sier Garsjø.

Kamp om midlene
En felles utfordring er at alt som handler om infrastruktur og «de hemmelige tjenester» konkurrerer om midler opp mot andre gode formål i en kommune. Da kan det være utfordrende å få gjennomslag. Dette til tross for ledningsbrudd og andre kontinuerlige driftsforstyrrelser i VA-nettet, mener Garsjø.

-Med stadig nye klimautfordringer blir også vår industri utfordret.  Vi har selvfølgelig ikke alle løsninger, men kan være en viktig bidragsyter i ulike lokale utfordringer, understreker NPG-lederen.

Ledningseierne i sentrum
-Et lite totalmarked krever at vi samler oss mest mulig om standarder og i denne sammenheng tenker jeg blant annet på Norsk Vann, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og teleselskapene. Dels for å sikre god ressursutnyttelse og dels for å stå sammen for å adressere infrastrukturutfordringene.

NPG var tidlig ute med sitt bidrag gjennom «Nordic Polymark». Europa har felles produktstandarder, den såkalte «EN-standarden». De nordiske landene har en ganske lik praksis når det gjelder bruk av rør. Derfor har de nordiske landene blitt enige om et felles kvalitetsmerke for plastrørsprodukter, «Nordic Poly Mark». Kvalitetsmerket er, på linje med tidligere nordiske kvalitetsmerker, et frivillig kvalitetsmerke for plastrør. CE-merket er ikke et kvalitetsmerke for plastrørprodukter. Ved å forlange at plastrørproduktene skal være merket med Nordic Poly Mark er ledningseieren også sikret at produktene har den kvalitet som de tradisjonelt har hatt i Norden, forklarer Tor Martin Garsjø.

Bevisstgjøring
Garsjø er spesielt opptatt av hvordan norsk vannbransje, private aktører og det offentlige håndterer nye og større utfordringer til å håndtere regnvann.
-Vi ser at eksisterende ledningsnett i mange kommuner ikke er dimensjonert for å håndtere de enorme vannmassene som er kommet og som vi vet vil komme. At bekker blir til elver, og at elver tar nye veier er en situasjon som fører til flom og vann i kjellere. Vannskader er den største utgiftspost til forsikringsselskapene i forbindelse med skader på eneboliger, slår Garsjø fast.
I år og de neste årene forventes en årlig utbyggingstakt på omlag 30 000 ny eneboliger. Bare halvparten av norske kommuner har tatt stilling til den nye klimasituasjonen og forlanger dokumenterte overvannsløsninger på tomt for å godkjenne nybygg.
Noen få sier overvannsproblematikken eller flomfaren er irrelevant grunnet lokalisering. Mange er i gråsonen hvor de ser de har et problem, men har ikke tatt stilling til det. Det vil si at der er en stor skare med forbrukere og beslutningstakere som har et problem de enten ikke er klar over, eller ikke vet hvordan de skal løse på en god måte. 

Effektive løsninger
Som plastrørprodusenter har vi en oppgave i å belyse denne situasjon for både eier, arkitekter, byggere og ikke minst kommunene. Jeg mener flere av våre medlemsbedrifter har både gode og kostnadseffektive løsninger. Det handler ikke bare om å redde kjellere fra å bli fylt opp med vann, men også løsninger der oppsamlet vann kan benyttes til å vanne hagen når det ikke er lov å bruke rent vann, eller å skape grønne lunger i det offentlige rom. Vi har rett og slett bærekraftige løsninger for hverdagsproblemer, både i dag og for årene som kommer, sier talsmannen for norsk plastrørindustri. 

Produsent og rådgiver
sysselsetter mange mennesker i Norge og er ofte hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn. Stabil og dyktig arbeidskraft har vært viktige bidrag til det nivået industrien er på i dag. Samtidig er det ingen hemmelighet at vår bransje har vært gjennom helt nødvendige omstillingsprosesser. Kort sagt er vi blitt færre, men med sterkere enheter.
Garsjø forventer en dreining fra rene leveranser av rør og deler til i større grad å ta utgangspunkt i problemet som skal løses og være en rådgiver i verdikjeden for å sikre framtidsrettede løsninger i samarbeid med krevende brukermiljøer.

Møter framtida
-Etterspørselen spesielt innen infrastruktur-løsninger forventes å være god i årene som kommer. Vi ser at den grønne bølgen nå skyller inn over landet. Det betyr økt fokus på miljø, bærekraft og samfunnsansvar. Dette blir dermed et økt fokusområde hos både lokalpolitikere og sentrale politikere. Samtidig er det en gryende oppvåkning hos forbrukerne knyttet til infrastruktur og det man tidligere har tatt som gitt. Det må også til for å nærme oss den standard som er nødvendig for å takle endring i klimaet, mener Garsjø.
Han er ubeskjeden nok til å hevde at plastrørsindustrien har gode løsninger innen overvann, drikkevann, avløp og kabelvern og lover at bransjen vil bruke ressurser på forskning og utvikling for å ta nye steg for å møte framtidas utfordringer.