Mulig å redde et ledningsnett i forfall

SSTT konferanse 2 004
Vi har lite kravstore kunder i forhold til nye løsninger. Heller ikke myndighetene har satt krav som gir bransjen noe å strekke seg etter, mener sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins fra Asplan Viak.

- Odd Borgestrand

-Det er mulig å bli god på fornyelse av VA-ledningsnett, men da må kommunene vite hvilke ledninger man har, og skaffe seg oversikt over tilstanden. Det slo sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins fra Asplan Viak fast under årets SSTT-konferanse i Oslo 20-21.mai. 

Anette Kveldsvik Desjardins understreket samtidig viktigheten av å ta i bruk NoDig som metode for å oppnå en mer effektiv forvaltning og fornyelsestakt av ledningsnettet.
Hun var tydelig på at NoDig er helt nødvendig å ta i bruk i større utstrekning enn i dag for å dekke det enorme saneringsbehovet som er i Norge i dag. Bruk av NoDig gir reduserte kostnader, kortere anleggsperiode, i tillegg til å redusere ulempene for publikum.
I et innlegg fylt med mye humor og selvironi på vegne av vannbransjen lå det hele tiden et sterkt ønske om fornyelse hos sivilingeniøren med rådgiverkontor i Tønsberg.
-VA bransjen er tradisjonelt sett ikke den mest innovative bransjen som finnes. Det har ikke skjedd så altfor mye de siste to tiårene. Vi har lite kravstore kunder i forhold til nye løsninger. Heller ikke myndighetene har satt krav som gir bransjen noe å strekke seg etter, mente hun.

Internasjonalt samarbeid
Derfor var hennes oppfordring krystallklar.
-Vi må tenke nytt og effektivisere måten vi jobber på. Det betyr at prosesser og metodikk må effektiviseres og fornyes, for å få mer ut av hver krone som investeres.
Resultat av 15 års samarbeide mellom forskningsmiljøene i Norge, Spania, Portugal og Tyskland rulles nå ut i Norge. Norsk Vann veileder om tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer er allerede publisert. Trinn to er det digitale verktøyet DIVA, for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner etter den metodikken som er beskrevet i Norsk Vann veilederen.

 Brannslukking
Kveldsvik Desjardins tok et oppgjør med de kommunene som arbeider etter brannslukkingsprinsippet. Hun mente alt for mange kommuner rehabiliterer og rehabiliterer uten at gode og enhetlige planer er på plass.
-Vi må sikre at det investeres i riktig ledning til riktig tid, sa hun. Det finnes gode rammeverk for hvordan anleggseiere systematisk bør jobbe med tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnett, og da er det viktig å ta i bruk hele verktøykassa. Det er ikke mulig å bli god på fornyelse av VA-ledningsnett når man ikke vet hvilke ledninger man har, og dermed heller ikke har oversikt over tilstanden, slo hun fast

Mye rot i ledningsdata
Situasjonen i kommune-Norge er at mengde og kvalitet på data varierer i stor grad. Det er mye rot, feil og ubrukte data. Det er også store mangler både når det gjelder driftsdata og tilstandsdata.

En rekke kommuner mangler en strategi for hva data skal brukes til og dermed hvilke data som skal samles, både for type, mengde og kvalitet. Hun mente det var opp til 30 prosent feilregistreringer i ledningsdatabasene rundt om i landet. Dermed går mye av tiden ved analyser og planleggingsarbeid til å rette opp i feil i datagrunnlaget.

Strategiske valg
Hun trakk fram eksempler på strategiske valg for utskifting av vannledninger. Hun anbefalte å skifte ut ledninger av galvanisert stål på grunn av mye lekkasje og dårlig kapasitet. Videre anbefalte hun å skifte ut ledninger av dårlig asbestsement på grunn av fare for store ledningsbrudd som kan føre til undertrykk i større områder. Dårlige ledninger av grått støpejern er også klar for utskifting på grunn av fare for store ledningsbrudd som kan føre til undertrykk i større områder. Det er en rekke andre årsaker til at gammelt ledningsnett bør skiftes ut, eksempelvis som følge av utbygging, avløpsledningen er dårlig, samordning med annen infrastruktur eller økning av brannvannskapasitet.
I tillegg er det ofte unge ledninger som har behov for sanering grunnet dårlig materialkvalitet, anleggsutførelse eller prosjekteringsfeil. Kummer må også saneres da disse ofte kan være årsak til problemer. Også det private stikkledningsnettet er en utfordring. Lekkasjer på det private ledningsnettet er ofte mer omfattende enn på kommunale ledninger.  Derfor bør disse alltid saneres i forbindelse med sanering av kommunal ledning, mener Anette Kveldsvik Desjardins fra Asplan Viak

Riktig fornyelsesmetode
Hun mente gode tilstandsdata gir muligheter for tilpasning av gode lokale løsninger, og her trakk huns spesielt fram gravefrie løsninger. Mer for pengene, raskere utførelse, færre ulemper for beboere og næringsdrivende i det aktuelle området og en klar miljøgevinst var hennes viktigste argumenter.

Samarbeid for gode løsninger
Det er etablert et bredt samarbeid i norsk vannbransje under navnet DIVA – digitalt verktøy for VA-forvaltning. Dette er et FoU-samarbeide for å utvikle et nytt verktøy for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner i norske kommuner. Her er Norconsult, Asplan Viak, NTNU, Sintef, Norsk Vann, Breivoll Technologies, Rosim, Vestfold interkommunale vannverk og en rekke kommuner og produsenter med i prosjektet. Prosjektet har pågått siden 2012 og skal i første omgang gå fram til neste sommer.

DIVA-samarbeidet skal sørge for mer effektiv saneringsplanlegging og dessuten sikre større grad av sanering av rett ledning til rett tid med rett metode. Det er lagt vekt på økonomiske besparelser for kommuner og innbyggere. Videre er det fokus på prioritering som vektlegger både risiko og tekniske, miljømessige, helsemessige og økonomiske faktorer. Mindre forurensningsutslipp og færre sykedøgn på grunn av dårlig drikkevann er også svært viktig for generelt å kunne styrke den norske vannbransjen, avsluttet Aspan Viak-rådgiveren.