08. Leggeanvisning

Leggeanvisning

Leggeanvisning for plastrør

Denne leggeanvisningen er basert på den generelle leggeanvisningen for plastrør i grøft.

Denne utgaven for VA omfatter legging av termoplastrør (PVC, PP eller PE) med ringstivhet SN 8 eller mer, i vei eller annen grøft på land, der det benyttes singel eller pukk med minimum kornstørrelse 4 mm i ledningssonen, og når overdekning er inntil 10 meter. Ved aksellast over 15 tonn, ved overdekning mindre enn 0,6 meter i vei, eller ved mer enn 10 meter overdekning, bør rørleverandør kontaktes. Ved bruk av andre masser i ledningssonen gjelder den generelle leggeanvisningen for plastrør i grøft. Vær oppmerksom på at nedgravde rør kan bli utsatt for store belastninger fra anleggstrafikk i byggeperioden og at dette kan kreve spesielle tiltak (f. eks. avlastningsplate).

Typisk grøftetverrsnitt

bilde1

Opparbeidelse av grøft.

Normalt opparbeides et 10-15 cm tykt fundament med maksimum nominell kornstørrelse 22 mm. Fundamentet skal ha lett eller ingen komprimering, avhengig av valgte masser. Grøftebunnen rettes opp i rørets lengderetning og det graves ut for muffene i fundamentet.

Under spesielt gunstige forhold, i grøft som består av friksjonsmasser med maks kornstørrelse 22 mm, kan rørene legges direkte på avrettet grøftebunn.

I fjellgrøfter og på hardt underlag(øvre del av fundament løsgjøres med rive), skal et solid fundament av friksjonsmasser legges.

Ved fare for vannføring i grøfta må kornstørrelser mindre enn 4 mm unngås. Finstoff kan vaskes ut og forårsake setninger.

Geotekstiler bør benyttes når det er fare for massetransport ut av eller inn i ledningssonen.

Er grunnforholdene problematiske, kan man bruke geotekstiler eller annen bunnforsterkning, eventuelt kan plastrør med strekkfaste skjøter benyttes.

Massene legges ut lagvis i tilstrekkelig lengde for å forhindre at eventuell bløt masse under fundamentet forskyves og forårsaker setninger.

I europeiske standarder skilles det mellom øvre og nedre fundament (se figur). Nedre fundament er det som tradisjonelt er betegnet fundament. Øvre fundament er det som tidligere ble betegnet kvartsirkelstøtte. Tykkelsen på øvre fundament kan være null fordi man ikke skiller på massetyper med hensyn til komprimering. Uansett er det viktig å pakke godt inn under røret (kvartsirkelstøtte).

bilde2
bilde3

Slik bruker du denne leggeanvisningen:

  1. Finn først «Krav til ledningssonen» i tabell 1 ut fra mekanisk belastning, overdekning og leggeforhold.
  2. I tabell 2 finner du deretter hva ulike masser i ledningssonen krever av komprimering, avhengig av kravet til ledningssonen.
  3. Videre spesifikasjoner finnes i tabell 3 - «Masser i ledningssonen» og tabell 4 - «Komprimering».

På side 4 finner du eksempler på bruk av tabell 1 og 2.

Krav til ledningssonen

Kravet til ledningssonen fremgår av tabell 1. Her tas det hensyn til belastningen røret får av overdekning og av trafikklast.

Tabellen dekker også forhold under og etter legging som f.eks. grunnvann i ledningssonen og risiko for frost (tele, teleklumper, is og snø).

Tabell 1

Mekanisk belastning
Trafikklast på offentlig vei
Liten/ingen trafikk
Overdekning [m]
0,6 -0,8 0,8 -1,5 1,5 – 3 3 - 5 5 - 7 7 -10
    0,6 – 3 3 - 5 5 - 7 7 -10
 
 
 
Meget Stort Stort Middels Stort Megetstort Megetstort
Megetstort Middels Lite Middels Stort Megetstort
Stort Lite Meget lite Lite Middels Stort
Kravtilledningssonen
Leggeforhold
Fare for frost eller utvasking
Grunnvann i Ledningssonen
Ukompliserte leggeforhold
  • Under vei skal minste overdekning være 0,6 m – under jernbane 1,5 m.
  • Ved belastninger/overdekninger som er større enn angitt i diagrammet, ved legging av trykkrør og i andre spesielle driftssituasjoner kan det være nødvendig å skjerpe kravene til utførelse og kontroll, og det kan være behov for ytterligere beregninger.

Valg av masse og komprimering i ledningssonen

Grønt felt angir akseptable leggeforhold. Rør med stor diameter kan legges i grovere masser enn de som er angitt i tabell 2 - se tabell 3.

Tabell 2: Valg av masse og komprimering rundt rør med ringstivhet SN8 eller større

Tabell 2

 

For en gitt belastning (krav til ledningssonen) står man ofte overfor et valg: Skifte ut masser eller komprimere?

  • Gode masser uten komprimering.
  • Dårligere masser med komprimering.

Den mest økonomiske kombinasjonen av masse i ledningssonen og komprimering velges. Valg av massetype er også avhengig av kravet til overflatens jevnhet. Ved legging i vei, bør derfor også gode masser, som type 1A, komprimeres lett.

Masser i ledningssonen

Maksimum tillatt kornstørrelse i forhold til rørdimensjon

Massetype 1A og 1B, unntatt singel, er ensgraderte knuste masser. Singel er naturlige masser. Massetype 1C, 2, 3 og 4 er velgraderte masser. Velgraderte masser har en jevn fordeling av korn med markert forskjellig størrelse.

Tabell 3a

Selvfallsledninger Rørdiameter[mm] Velgraderte og naturligemasser Ensgraderte knustemasser(pukk)
DN300 22 22
300<DN400 32 22
DN>400 40 32
Maksimum tillatt nominell kornstørrelse [mm] for selvfallsledninger

Tabell 3b

Trykkledninger Rørdiameter[mm] Velgraderte og naturligemasser Ensgraderte knustemasser(pukk)
DN<300 22 22
300DN<600 32 22
DN600 40 32
Maksimum tillatt nominell kornstørrelse [mm] for trykkledninger

I fundament tillates maksimum 22 mm nominell kornstørrelse!

Komprimering

Masser som fin sand, silt og kohesjonsjord kan være vanskelige å komprimere, og må derfor fortrinnsvis komprimeres ved fottråkking.

Tabell 4 viser vanlige komprimeringsmetoder med tilhørende komprimeringsklasser.

Pass på å pakke ekstra godt under rørets nedre kvartsirkler.

Tabell 4: Angivelse av komprimeringsklasse avhengig av utstyr, antall overfarter og lagtykkelser

Utstyr Antall overfarter for å oppnå komprimerings-klasse Maksimum lagtykkelse [m] ved komprimering av massetype 1, 2, 3 eller 4 (se tabell 2) Minimum overdekning før komprimering rett over rør [m]
Normal Lett 1 2 3 4  

Tett fottråkking/håndstamper

minimum 15 kg

3 1 0,15 0,10 0,10 0,10 0,20
Vibrasjonsstampermin.70kg 3 1 0,30 0,25 0,20 0,15 0,30
Vibrasjonsplate50-100kg 4 1 0,10 - - - 0,15
100-200kg 4 1 0,15 0,10 - - 0,15
Vibrerendevalse15-30kN/m 6 2 0,35 0,25 0,20 - 0,60
Lett komprimering vil, i henhold til tabell 2, i de fleste tilfellene være tilstrekkelig.

bilde4

Ulike setninger i grøfta

Ulike setninger kan oppstå i forbindelse med større kummer og i overganger mellom faste og mindre faste grunnforhold. Ut av og inn i store kummer eller lignende bør man bruke korte rørlengder eller styrerør, for å unngå at slike setninger fører til rørbrudd (Figur 2).

I overganger mellom ulike grunnforhold skal tykkelsen av fundamentet økes gradvis fra skiftet og tre meter ut på hver side. Største fundamenttykkelse skal være på minst 0,5 meter (Figur 3).

Gjenfylling

bilde5

Gjenfyllingsmasser må ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra røret til steinen, eller 2/3 av lagtykkelsen når massene komprimeres.

Større steiner kan falle ned og skade røret under gjenfylling.

I driftsperioden kan de overføre last som punktlast på røret.

Eksempel 1:

Forutsetninger:

  • Det skal legges en rørledning over et jorde i september.
  • Stedlige masser er silt og overdekningen blir 1,6-2,0 m. Grunnvannsstanden er høy.
  • God morenegrus (0-20 mm) kan hentes 2 km fra arbeidsstedet.

Fremgangsmåte:

Se først tabell 1 - «Krav til ledningssonen»

  • For liten/ingen trafikk finner vi en kolonne med overdekning 0,6 - 3 m som passer.
  • Det er ikke fare for frost. Silt er ikke-drenerende masser – det er altså ingen fare for utvasking. Med grunnvann i ledningssonen, blir kravet til utførelse av ledningssonen lite.

Gå så til tabell 2 - «Valg av masse og komprimering i ledningssonen»

Prøv først med silt (massetype 4A) – for å vurdere bruk

av stedlige masser. Gå inn i kolonne for lite krav til utførelse av ledningssonen. Ut fra tabellen ser vi at silt kan brukes, og at dette krever normal komprimering.

Vi endrer på én forutsetning:

  • Grøftearbeidet blir utsatt til slutten av november.

Det er fare for frost. Kravet til ledningssonen (tabell 1) er dermed middels. Ut fra tabell 2 ser vi at de stedlige massene ikke kan benyttes. For morenegrus (massetype 2) og middels krav til utførelse av ledningssonen, ser vi at det kreves lett komprimering.

Eksempel 2:

Forutsetninger:

  • Det skal legges en rørledning i et område hvor det senere vil bli en fylling. Arbeidet skal utføres i juni.
  • Stedlige masser er grusholdig sand. Overdekningen regnes å kunne bli 10 m. Grunnvannstanden er lav.

Fremgangsmåte:

Se først tabell 1 - «Krav til ledningssonen»

  • Under «overdekning» brukes kolonne for 7-10 m.
  • Det er ikke fare for frost, utvasking eller grunnvann i ledningssonen – det er ukompliserte leggeforhold. Kravet til ledningssonen er stort.

Gå så til tabell 2 - «Valg av masse og komprimering i ledningssonen»

Velg først massetype ut fra at man ønsker å bruke stedlige

masser som er grusholdig sand (massetype 2). Under

«Krav til ledningssonen» velges kolonnen for «Stort». For grusholdig sand kreves normal komprimering. Man kan altså bruke de stedlige massene.

OBS!

Plastrør kan benyttes selv om overdekningen blir mer enn 10 meter. Det anbefales da å utføre egne beregninger for

å finne hvilke krav som må stilles til ringstivhet for røret, massetype og utførelse.

Eksempel 3:

Forutsetninger:

  • Det skal legges en selvfallsledning i et byområde hvor det vil være stor trafikk over røret. Arbeidet skal utføres i februar.
  • Stedlige masser anses uegnede, så masser skal tilkjøres. Det skal velges masser som er optimale med hensyn til kvalitet, utførelse og pris. Overdekningen vil bli 3 - 5 m. Grunnvannstanden er lav.

Fremgangsmåte:

Se først tabell 1 - «Krav til ledningssonen»

  • Under «Overdekning» brukes kolonne for 3-5 m. Med så stor overdekning betyr trafikken ingen ekstra belastning.
  • Det er fare for frost. Vi ser at kravet til ledningssonen er stort.

Gå så til tabell 2 - «Valg av masse og komprimering i ledningssonen»

I kolonnen for stort viser grønne felt at det kan velges

mellom massetypene 1A, 1B, 1C og 2. Siden arbeidene skal utføres midtvinters er massetypene 1A og 1B best egnet, så vi velger finpukk 8–16 (massetype 1A). Rørdimensjonen er 315 mm – og iht. tabell 3a er maksimum tillatt nominell kornstørrelse for selvfallsledninger 22 mm.

Massen trenger normalt ingen komprimering, men siden bare små setninger kan godtas i vei, skal massen likevel komprimeres lett.

Arbeidsgruppen har bestått av Esben Jonsson (eget firma), Frank Nygaard (DnP), Jan Vaslestad (Pecor), Yngvar Christiansen (Icopal) og Bård Moen ( Pipelife).

Referanseliste:

”Den skandinaviske beregningsmetoden for nedgravde plastrør” (VAV P70), NS 3420-H:1999, prEN1046, ENV 1991-3,

Håndbok 184 (Statens Vegvesen, Lastforskrifter), forsøk ved NBI (arbeidsrapport nr. 25) og forrige utgave av DnP’s leggeanvisning

Retningsendring av rør

Retningsforandringer skal i prinsippet utføres ved hjelp av bend. I tillegg til standard bend kan det leveres bend med annen avvinkling. Rør opplagret i hver ende og med en moderat vekt midt på, blir spenningsfrie langbend etter en tid. Denne prosessen tar mindre tid ved høy temperatur (om sommeren eller innendørs). Ikke overdriv. Ikke bruk varmluftspistol, åpen flamme eller lignende.

PVC / PP-rør kan maksimalt avvinkles i muffe iht. nedenstående tabell.

NB! Av tillatt vinkelavvik må noe avsettes for fremtidige setninger alt etter lokale grunnforhold.

110-315mm Tilsvarer 20 cm sideveis i forhold til rett linje for 6 meter rør
400-630mm 1,5° Tilsvarer 15 cm sideveis i forhold til rett linje for 6 meter rør
bilde14

Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør. Da er det viktig å komprimere slik at avvinklingen i muffe ikke blir for stor. Bøying av rør kan gjøres iht. nedenstående tabell og skisse.

α= Vinkelendring

NB! Av tillatt vinkelavvik må noe avsettes for fremtidige setninger alt etter lokale grunnforhold.

bilde6
  PVC  
de [mm] R[m] hm[m] α]
110 33 0,31  
125 38 0,27  
160 48 0,21  
200 60 0,17  
250 125 0,08  
315 158 0,06  
400 200 0,05  
500 250 0,04  
630 315 0,03  

Avvinkling og bøying av PE-rør

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. En vanlig måte å lage riktig bøyeradius på er å benytte et tau like langt som radien og merke sirkelbuen. Hvor mye rørenden skal flyttes kan også beregnes ut fra formel. Se formler og figur.

Normale verdier. I enkelte tilfeller bør dette beregnes mer nøyaktig. (Alle enheter i meter): R = 60de  (Rør med trykk)

R = 30de (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)

bilde15
bilde7

Bøying av PE-rør

Avvinkling av GRP-rør

GRP-rør skjøtes vanligvis med en dobbelmuffe i GRP som leveres påsatt ene rørenden fra fabrikk. Muffen har et senterregister som sentrerer koblingen på skjøten og i tillegg sikrer tilstrekkelig avstand mellom spissendene for ekspansjon. Alternative skjøtemetoder er flenseforbindelser, laminerte skjøter eller mekaniske koblinger.

Muffen kan også ta noe vinkelavvik som også kan benyttes under prosjektering og legging for installasjon i kurver før man går inn og benytter bend. Av tillatt vinkelavvik må noe avsettes for fremtidige setninger alt etter lokale grunnforhold. I områder med bløt grunn mer og i fjellgrøft mindre. Kurven reguleres med bruk av varierende rørlengder.

bilde8
DN mm Maksvinkelavvikgrader Utslag rørende i mm for rørlengder Nom radius i m for rørlengder
    3m 6m 12m 3m 6m 12m
DN<500mm 3(2,5,2,0,1,5) 157 314 628 57 115 229
500<DN<900 2(1,5,1,3,1,0) 105 209 419 86 172 344
900<DN<1800 1(0,8,0,5,0,5) 52 105 209 172 344 688

Strekkfaste rør ogkoblinger:

Ved prosjektering og utførelse av trykkledninger må det på en eller annen måte alltid tas hensyn til ubalanserte krefter som virker i rørsystemet, som f.eks. i alle bend, T-rør, reduksjoner etc. – se for øvrig installasjon av GRP-rør.

bilde9

Dette gjøres i de fleste tilfeller for VA-anlegg, gjennom bruk av forankringsblokker i betong, enten med opptak av reaksjonskrefter gjennom passivt/aktivt jordtrykk mot omgivelsene eller som friksjon mot underlaget. Forankringsblokker er også stort sett enkleste og billigste løsning i de fleste situasjoner.

Standard rørdeler i GRP er også stort sett designet for omstøping litt avhengig av trykk og installasjonsforhold.

Skulle grunn- eller plassforholdene på stedet vanskeliggjøre forankringsblokker, kan også et rørsystem prosjekteres med helt eller delvis biaxielle rør og deler.

bilde10

Her er styrkeegenskapene til rørene slik at kreftene forankres gjennom rørledningen med eventuell overføring til omfyllingen gjennom friksjon mellom omfyllings- massene og røret.

Når tilstrekkelig forankringslengde er oppnådd går en over til standard rør og koblinger.

For rette strekk benyttes standard rør og muffer.

Strekkfaste skjøter for GRP-rør kan utføres på flere måter, med laminering av skjøten, ved flenseforbindelser eller enklest ofte

gjennom bruk av strekkfaste koblinger med mekanisk forankring/låsing som vist på nedenstående skisse og bilde.

 

 

 

bilde11
bilde12

Forankringslengder for biaxielle rør:

Forankringslengden av f.eks. et 90 grader bend kan omtrent halveres ved når plassen tillater det, å bruke 2 x 45 º bend med 2-3 meter mellom.

Overdekningsdybden og trykket i rørledningen er vesentlig for kalkulasjonene. Følgende tabell gir en veiledning for forankringslengden, basert på AWWA M45:

Overdekning Diameter,DN Trykk,bar 90grader 45grader 30grader
1,0meter 600 10 29,4m 16,1m 10,9m
1,0meter 600 16 47,7m 29,5m 20,0m
1,5meter 600 10 20,3m 11,1m 7,5m

bilde13

GRP-rør et fleksibelt rørsystem hvor type rør velges ut fra de forhold en har på stedet, både installasjonsmessig og driftsmessig.